Hei og hopp! Straks setter jeg kursen mot Sandefjord. Karina skal ta noen bilder av meg, så jeg får noen fine resultater, mens hun får øvd seg på å bli en enda bedre fotograf. Temaet blir en slags chic boyfriend syle. Gleder meg veldig!

Q_Hva skal du i dag?

Det har vært litt av en dag :-) Her i huset var vi tidlig oppe og hoppet før vi satte kursen mot nabobyen Sandefjord for å se barnetoget og møte familie og venner. 

Far og datter

Håkon - eneste cheerleaderen fra Sandefjord som går på TC Panthers :)

Det har vært mye venting uder tak  fordi det har fosset ned regn i timesvis!

Sliten gutt!

I morgen er det 17. mai! Er en så koselig dag som vekker mange gode minner. Nå har jeg pusset litt sølv og man kan se stor forskjell - anbefaler sølvdipp til dette. Jeg har arvet Vestfold Fylkes bunaden etter min mor.

Maljene på venstre side er ikke pusset, mens høyre-siden er. Gøy og pusse når man ser en så stor forskjell!

Sjal og "lue".

Jeg har en del kattehår å få vekk før morgendagen. Er ikke bare bare med husdyr gitt :-)

Jeg ønsker dere alle en riktig fin dag i morgen, og gratulerer med dagen!

Jeg kom opp i faget jeg sist håpet på - matte! Matematikk i seg selv er greit nok, men at vi må kunne Geogebra gjør faget mye vanskligere. Skjønner ikke meningen med Geogebra om man skal ha kunnskap i grunnleggende matematikk. Geogebra gjør eksamen mye vanskeligere for meg. Brukte faktisk flere år på Excel, så hvordan skal dette gå?

Q_Kom du opp til eksamen i dag? I hvilket fag i så fall?

Velkommen til mitt nye liv (inkludert trøstespising)

Skuffa...

I dag har jeg stått for middagen. Det ble Spagetti Carbonara til hovedrett og sjokolademousse til dessert. To veldig enkle retter. Carbonara har jeg fått inn med morsmelka, mens sjokolademousse var første gangen jeg laget. Nam!

Sliten og god. Ikke vært helt i form siden før helgen.

Utrolig stolt etter å ha sett på dagens trening. Tristeste er å se andre bli plassert på "min" plass. Savner å kunne trene og gi alt jeg kan!

Her er bilde av gårsdagens innkjøp. Veldig fornøyd! 

Blomstrete singlet fra ONLY 149,99,-

Hei hei. I dag våknet jeg opp med et smil om munnen. Jeg var skikkelig gira for dagen og helt klar til nye utfordringer - slik skulle det vært hver dag!

Ulempen med torsdager er at jeg har fritime midt i skoletiden, fra elleve til halv to, så i dag dro Lise og jeg til byen for å kikke litt. Egentlig var vi på utkikk etter en party-kjole til Lise, men før vi rakk å finne den klarte jeg selvfølgelig å finne meg en utrolig søt og somerlig topp (legger ut bilde senere). Det er så mye fint i butikkene om dagen! Skulle ønske jeg hadde en skikkelig feit lommebok, hoho. 

Ble en tur på McDonalds også. Det deilig og unne seg kos noen sjeldne dager. Elsker Happy Meal! Gode barndomsminner.

Lise :))

Q: Hva har du gjort i dag?

Det hele startet med at jeg så et bilde med pannekaker som en kompis hadde lagt ut, så ble jeg selvfølglig fristet selv. Da ble det pannekaker, noe som er sjelden kost her i huset.

Hos fysioterapeuten gikk det litt mer negativt enn forrige uke. Jeg kan trene igjen, men risikerer da at jeg får flere plager + at de kan spre seg - noe som betyr mer jobb. Vi ble enig om at jeg heller skal ta meg noen turer på spenst, enn å drive aktivt med cheerleading igjen akkurat nå. Jeg mister styrken i kroppen av å gå til fysio, men alt for å bli bra. På spenst må jeg lære hvor mye jeg kan løfte og hvor mye styrke jeg har i igjenn kroppen. Litt som å starte på scratch... 

God morgen♥ Jeg fant det merkligste bilde av meg liggende på harddisken - må bare le. Et mislykket bilde som ble tatt ved en feil i fjor... savner musklene. Synes det er rart å se meg selv på bilder full av muskler i armene. 

Nå skal jeg til fysioterapeut om noen få minutter, så får vi se hvordan ryggen har det. Føler meg bittelitt bedre siden sist gang, men er lei av dagligdagse smerter.

Ha en fin dag :-)

I dag tok jeg i bruk en av veskene etter mamma. Jeg husker hun brukte den veldig mye. Deilig å ta frem noe gammelt, som blir nytt for meg. En fin måte og fornye garderoben på. Vesken er liten og nett, med mange rom og overraskende god plass. Merket Puccini - høres italiensk ut. Vesken er ihvertfall 10 år gammel om ikke mer! 

to be continued.

Vi er godt i gang, men trenger all støtten vi kan få. De største prosjektene våre akkurat nå er nye drakter og egen treningshall. STEM HER.

kjøpt meg ny bikini fra BikBok som jeg har siklet på en stund. Nå kan finværet komme for fult og gradene må stige! HOT

På mandag fikk jeg én god nyhet samtidig som den også var dårlig. Jeg hadde min første time hos fysioterapeut - endelig! Jeg jeg har lenge slitt med dagligdagse smerter i ryggen, og fysion sa jeg hadde hatt "skaden" en god stund før det også. Ryggen min er helt skjev og jeg har også flere stoppere på selve ryggraden. Det var godt nytt å få vite litt hva jeg har for en plage, og flere svar skal jeg få. Jeg har fått treningsforbud frem til jeg skal dit neste gang, men han sa han skulle få meg fin til neste cheer-konkurranse, så jeg satser på det. Det blir hardt og ikke kunne trene, for jeg vil! Særlig nå som vi er øver til konkurransen og er avhengige av hverandre.

Fra i går:

The prettiest smiles hide the deepest secrets. The prettiest eyes have cried the most tears and the kindest hearts have felt the most pain.

Som de fleste andre jentene på jord er jeg også glad i sminke. Jeg er langt i fra noen barbie-dukke, men liker å bruke god tid og pynte meg. Det finnes også dager hvor jeg ikke sminker meg i det hele tatt før jeg går på skolen. Det er deilig å være clean noen ganger, jeg er langt i fra avhengig i forhold til mange andre.

Her om dagen ryddet jeg i sminken min og kastet mye. Det viste seg at jeg fortsatt hadde en del sminke til slutt.

Det finnes en del produkter på HM som jeg liker. Det er billig og funker for meg, men langt i fra alt blir kjøpt på HM.

Dette er sminkefavprittene mine akkurat nå. Paletten er fra Lindex og kostet kun 199,- Den har vært og er med på mye. Heaven of colors!

Foundation fra Clinique - beste jeg har funnet i livet hittil. 275,- Mascara fra Chanel - ukent pris, men liker den veldig godt. Shimmeret mitt er kjøpt i London, merket husker jeg ikke og logoen er slitt bort på produktet. Blushen er fra et billig merke fra Cubus - en absolutt favoritt! Jeg er veldig glad i tørr eyeliner og det samt øyenbrynspenn og vippetang kjøper jeg hos HM. Vippetang er et must for meg!

Hei og hopp! I dag har jeg endelig fått vært på Spenst og trent. Har ikke vært der på en god stund nå. Var en herlig følelse da jeg gikk derfra, må gjentas oftere. Må skvise sammen tidsskjemaet mitt og trene mer. Til mandagen skal jeg endelig til fysio, så håper på flere svar om ryggen, og at den kan bli bedre, så kommer jeg også til å trene mer i fremtiden. Er gåen i ryggen etter dagens økt, lei av å være hemmet av en ukjent skade.

Skaden gjør også at jeg er hemmet til visse treningsøvelser og jeg kan heller ikke tøye ordentlig og bli myk, fordi jeg ikke klarer å rette ut bena. Jeg kommer til et punkt, men da er det altfor vondt! Jeg elsker trening, så er depressivt og ha en slik skade.

Every cheerleader wants a body that matches their unifrom.

JA, vi skal få nye drakter som er shorts og magetopp til neste konkurranse i juni. Gleder meg :D

GO PANTHERS! Denne kom i posten i dag fra vistaprint.

Gleder meg til å bruke den på cheer-trening!

Hei og hopp, glade dager er på topp!

Jeg skrev tidligere om sperren min for flikkflakk - den forbedrer seg, og jeg har fått flere plasser i rutina til Summer Open i juni hvor jeg skal gjøre flikkflakk foran hundrevis av tilskuere og andre cheerleadere. Det å få tildelt de plassene gir meg enda mer motivasjon til å jobbe på. Jeg gir absolutt alt jeg kan på trening helt til kroppen til slutt sier i mot. Jeg vil så gjerne! Vil man opp og frem, bli bedre og etterhvert best, så må det jobbes! Instillingen og cheer-spiriten er på topp.

Her er en video med hva mange av oss driver med når det er pause på trening... vi sitter ihvertfall ikke på ræva!

I går feiret Synne og Camilla 18-års dagen sin med over 30 gjester. Det var en koselig og artig kveld. It's one in a lifetime feeling for the lucky ones! Det er alltid gøy og bli bedre kjent med gamle venner, og treffe nye :)

Karma came to me after one week of shit. 

Dåpan & Synne - bursdagsbarnet

Bare 246 dager til min tur, noe som betyr 247 dager til julaften for de som gleder seg allerede, haha.

I påsken fikk jeg mitt første forbilde - innen cheerleading så klart! I et samarbeid med Lotte har jeg nå laget en samlevideo for henne med viedoer hvor hun gjør partner stunts, som er en egen kategori innen for sporten. Hva det er kan det se under. 

Partner stunt er mest kjent for gutter med jenter som flyere, men vi jenter kan vi og :-)

Lotte går på NRC Tigers Coed Elite

Jeg har gjort en lang historie kort for at det skal bli enklere å dele den med dere. Det er en fin liten historie med både gode og vonde minner, men såklart verdt å lese.

- Jeg og mange andre var på en måte veldig heldige den 22. juli 2011.

Da bomben eksploderte ved regjeringskvartalet var jeg og 50 andre på cheer-camp i Stavern. Vi fikk vite om bomben en god stund etter alle andre i Norge.

Ei venninne av meg fikk formulert vår opplevelse på en god måte da vi snakket sammen om det i går. Jeg følte det samme som hun sa.

- «Da terrorangrepene rammet Norge var vi skjermet i vår egen verden». Vi var som sagt på cheer-camp i en turnhall/lagerbygning i Stavern. Vi hadde ikke tilgang til internett eller TV. Vi hadde felles samlinger ved jevne mellomrom hvor lederne av campen oppdaterte oss angående marerittet. Vi var utøvere fra hele landet, samlet på ét sted. Det å være i den lagerbygningen var som å være i vår egen verden. Vi ble rammet, men med den beste støtten vi kunne fått.

Lederne var opptatt av at vi skulle fortsette med treningen og ikke tenke så mye på det vi var blitt fortalt. Om vi følte oss berørt kunne vi snakke med de, eller bare ta det med ro. Senere samme kvelden ble vi koblet opp til et kriseteam fra Røde Kors i Larvik som tilbrakte så og si resten helgen med oss. De var til god hjelp for alle. Bare tanken av å vite at vi hadde noen å betro oss til var betryggende.

Hvordan vi først fikk vite om terrorangrepene var da det var begynt å gå rykter på campen. Ved første samling fikk vi bekreftet at dette var sant. Den første tanken som slo mange da vi fikk vite sannheten var om vi var utsatt eller trygge der vi var.

Med mange utøvere fra Oslo-området ble det raskt mange telefonsamtaler for å sjekke om alle hjemme hadde det bra. Det var også utøvere med venner på AUF-leiren som ringte for å sjekke. Et par av utøverne fikk dessverre en trist beskjed... cheer-venninnen deres fra laget var blitt skutt og drept. Disse dro hjem samme dagen.

Så fort vi våknet morgenen etter var det ned på butikken for å kjøpe avisa. Vi skjønte at noe stort hadde skjedd, men vi hadde allikevel ikke blitt rammet av sjokket som resten av Norge. I avisa var det groteske bilder fra dramaet dagen før. Avisa var laget i en hast med mange skrivefeil, for å rekke å bli lagt til trykk før deadline.

Av å være på camp og bli skjermet var nok det beste som kunne skjedd oss. Vi støttet hverandre, snakket om det av fri vilje og sto sterkt sammen og fortsatte med det vi virkelig elsket - cheerleading!

Først da vi kom hjem skjønte vi hvor ille og stort 22. juli var. Hverdagen ble påvirket og livet ble et stort spørsmål som skjulte mange små.

STYRKE: Sammen sto vi sterkt og reiste oss med én gang for kjærligheten.

Those we love don't go away, they walk beside us every day. Unseen, unheard, but always near; still loved, still missed and very dear.

Det finnes mange tanker rundt det og vokse opp og leve uten en mamma. Livet preges hver dag, men fremtiden er sårere å tenke på. 

Det å se andres mor til barn forhold er til tider sårende i seg selv, samtidig som det gir meg en varm følelse. Det jeg ikke har fått opplevd selv, skal jeg én dag gi noen andre. Ikke for å redde sorgen min, men for å gi det jeg kan, mens jeg kan. 

Det er hendelser hvor jeg så gjerne skulle kjent henne nær. Sist var da cheer-laget skulle gå ut på NM-matta og gi alt for dommere og publikum. "Ville mamma vært stolt av meg nå?". Hver bursdag og høytid tenker jeg den samme tanken. Hver gang jeg lærer noe nytt eller presterer bra tenker jeg også det samme, men også "Hva ville mamma sagt om hun var her nå?". Hun er alltid ved min side, men savnet etter det å kunne føle eller høre noe ekte er den sterkeste. 

Den dagen jeg eventuelt står ved alteret eller føder mitt første barn, hvordan vil det bli? Det er så mye jeg skulle ha sagt, så mange tanker... jeg kan så klart dele det, men det vil alltid være en utrolig stor del av meg selv som jeg holder tilbake, fordi det er en del av meg som er borte.

If tears could build a stairway, and memories a lane, I'd walk right up to heaven and bring you home again.

Hei, nå sitter vi på Tolvsrød (uten for Tønsberg) og selger vafler til inntekt til nye drakter. Solen steker, men er ikke så altfor mange vaffelsugne idag... Too bad, men går heldigvis sakte men sikkert fremover:-)

Jeg har ét mål før sommeren, og det er å klare en flikkflakk! Det er ingen enkel sak når man har sperre for å kaste seg selv bakover, men jeg vil så gjerne så jeg skal få det til. Jeg skal også trene opp de gamle musklene mine enda bedre en det de en gang var. Deilig å tenke på at de fortsatt sitter igjen fra i fjor, men må trenes opp igjen.

Vi skal stille i Summer Open 2012 i Bærum den 16. juni. Motivasjonen er på topp og spiriten og det brede gliset kommer alltid frem på trening. Elsker cheerleading. Må innrømme at jeg markerer en del i friminuttene på skolen. Det er ikke veldig populært å markere ting i timene, men om man må, så skjer det :) Andre synes det er flaut og rart å se på meg i friminuttene, men for min del så er det til stor hjelp når jeg er tilbake på trening. 

Denne uken har jeg trent totalt 12 timer, og det er bare onsdag. Ikke verst, men må innrømme at kroppen er litt mør og støl. Blir et par dager uten trening nå (utenom litt basic tøying og styrke hjemme).

Sant skal sies... jeg er ei utrolig følsom jente, og som lett blir såret. Jeg tenker altfor mye - som regel på følelsene mine. Jeg skjønner ikke hvordan jeg orker! Det dukker hele tiden opp nye spørsmål i hodet mitt som jeg går og grubler på.

Én ting som holder meg gående er trening. Trening generelt og spesielt cheerleading. Når jeg trener tenker jeg svært sjeldent på mine dagligdagse tanker. Trening er som min slags form å få fri fra hverdagen. Jeg er en person som er flink til å pushe meg selv. Jeg har et slags vinnerinstinkt innerst inne. Instinktet finnes alltid, men blir til tider begravd ned av tankene mine.

Jeg vil på topp! Bli i best form! Føle fremgang og nye følelser. Life; Hey, I'm ready to live.

Q_Trener du? I så fall hvorfor?

Foto: Våren 2011 - Verdens Ende

Det føles ut som om jeg skal sovne vært øyeblikk, men klokken er bare syv! Sov dårlig i natt fordi jeg gledet meg så til denne dagen. "Påskefest" for alle cheerleadere i Tigershallen. Følelsen av å møte cheerleadere fra andre lag og stunte med de, er utrolig deilig. Man får prøvd ut nye ting og lært utrolig mye mer enn på kun én vanlig trening hjemme. Fikk tildelt en annen posisjon enn den jeg pleier å ha, så ble litt varisjon og en liten utfordring, men var utrolig gøy.

Vi hadde litt problemer på vei til Oslo i og med at det sluddet og vindusviskeren til Niklas hang seg opp, men vi kom oss frem til det som nå har vært en dag med 5 timers trening.

I dag den 8. april, er det to år siden jeg startet som cheerleader. To år føles utrolig kort, men jeg har fått utrolig mange minner og erfaringer på disse årene. Flere år skal det bli for cheerleading har den største plassen i hjertet mitt akkurat nå. 

♥

Hei, alle sammen.

Bloggen er under oppussing, så jeg beklager alt rotet denne søndagen vil bringe. Håper det blir et bedre design for dere og meg selv.

- Rigmor Angel S

Om en halvtimes tid setter Caroline og jeg kursen mot Sverige. Vi skal campe i Strømstad frem til søndag. Synd været har snudd mot vinter, men får håpe sommeren er rett rundt hjørnet :-)

Som ihvertfall alle vennene mine vet, så elsker jeg FEM-serien Unge Mødre, og har sett alle episodene i alle de totalt 9 sesongene. Grunnen til at jeg elsker serien er fordi de unge familien vi får møte er inspirerende. Det er unge og sterke sjeler som motiverer ihvertfall meg videre i livet. Poenget er at det har kommet en ny serie nå de siste ukene som heter Unge Mødre Gifter seg. Altså et hakk videre på veien i livet med de vi allerede har rukket å bli kjent med fra Unge Mødre. 

Jeg fikk en knall idé fra en av episodene. Hun ene som skulle gifte seg dro til Istanbull i Tyrkia for å finne drømmekjolen. I Istanbull har de alt og man kan finne den unike kjolen, som er annerledes i forhold til de vi kan finne her i Norge - i tillegg til en god pris! Når det kommer til pris så blir det vel ikke så mye billigere med tanke på flyreise og opphold, men om man arrangerer det til en kombinert jentetur, så kan det være noe å ha i bakhodet til senere år.

Hei hei! Jeg håper alle har hatt en fin påske så langt. I natt har lille Nikolai nattet over, noe som har vært veldig koselig. Er ikke så ofte jeg får se han siden jeg som regel har andre planer de gangene han kommer. Han er veldig farmor-dalt, så dagen i dag har vært litt sutrete, mens i går da han kom derimot var han i topp humør.

Etter han hadde lagt seg fikk jeg også dratt ut en tur med Niklas og Thore. To herlige gutter som lett får opp humøret og i gang latteren.

Elsker traktooor...

Det var deilig å sove lenge på morgenen i dag, men huset jeg våknet opp i var usedvanlig kaldere enn vanlig. Påsken er kommet og solen skinner, men temperaturen har sunket kraftig den siste uken. Leit...

Dagen har bydd på litt shopping. Husker ikke sist jeg shoppet, så var på tide å ta seg en kikketur i byen for å se om det var noe som fristet :-)

New jacket//VERO MODA 299,95,-

Sunglasses//Accessorize 199,00,-

Stor og myk hettegenser//BIK BOK 299,00,-

Oversized topp//ONLY 99,00,- salg

Ballerinas//DIN SKO 249,00,-

Hei alle sammen. Jeg har hatt en herlig helg - en super start på påskeferien :-) I kveld blir det rolig med romantisk film, påskekos og tanker i drømmeland. Ingen ting er bedre enn nyoppredd seng og påskeegg!

Det er litt trist og tenke på at det 18. året i livet blir det siste året som barn, hvor man automatisk får påskeegg og julegaver...

♥

Fra topp-utøver til og nå bunn.

Jeg har mange tanker, men vet ikke hvordan jeg skal formulere meg.

I april 2010 startet jeg på cheerleading. Det var et helt nytt lag i Tønsberg som het Raidettes. Vi var helt uerfarne, men vi hadde mange drømmer om å gjøre sporten stor og kjent i lokalområdet. Etter å ha prøvd ut ulike sporter opp igjennom årene, hadde jeg endelig funnet sporten for meg. Jeg jobbet hardt fra dag en og ble den beste basen (som løfter og kaster) på kort tid. Det tar jeg på meg og innrømmer.

I desember samme år skulle vi kåre lagets første kaptein - jeg vant. Det var en inderlig herlig følelse! Jeg følte jeg hadde jobbet hardt fra dag én i tillegg til at jeg hadde spiriten og potensialet til å hjelpe andre og laget som en helhet.

Da vi kom til mai 2011, skulle vår daværende trener til USA et år for å jobbe. Vi hadde ingen potensielle eller frivillige til å trene laget, så jeg tok på meg oppgaven for å holde laget gående. På denne tiden hadde vi også konkurrert i vårt første NM bare noen måneder tidligere. Selv så mener jeg at NM i 2011 kanskje ikke var det beste stedet for oss å starte som et konkurrerende lag.

Etter tre uker kom treneren vår tilbake, og skulle overta laget. Dealen var at jeg skulle ta over laget i det året hun var borte. Hun kom hjem og tok rollen sin tilbake med en gang. Det ble flere protester mot dette for folk virket mer fornøyd med meg som trener. Det ble en avstemning på laget om jeg fikk beholde rollen som trener eller om hun gamle bare skulle få ta den tilbake. Det ble jeg som vant med et flertall av stemmene. På denne tiden startet vi også opp vår egen idrettsforening sammen med Raiders, et amerikansk fotball-lag som vi samarbeidet med (vi kalte oss jo for Raidettes). Jeg ble nestleder i idrettsforeningen, i tillegg til at jeg var alene med ansvaret for cirka 20 cheerleadere på denne tiden. Jeg var både trener, kontaktperson og alt mulig. Jeg hadde ansvaret for kontingenter, påmeldinger til konkurranser og alt du kan komme på som man trenger for å holde et lag gående. Jeg var bare 16 år, og det var et stort ansvar jeg tok på meg.

Etter sommerferien økte antall deltakere på laget betraktelig. Vi begynte også med turntreninger som vi fikk til takket være vår utøver Andreas med livslang erfaring. Etter et halvt år som trener hadde vi kommet oss et stykke videre på veien. Jeg hadde kun vært utøver i et år da jeg ble trener og fra dag en hadde vi ingen profesjonell hjelp eller noen trener som virkelig kunne dette. Jeg og resten av laget lærte oss mye fra skrætsj og helt på egenhånd. Creds for det!

Ettersom høsten kom ble vi stadig flere. Vi hadde dårlig kommunikasjon med foreldre, selv om vi prøvde, men vi fikk altfor lite respons tilbake. Det var maks et par foreldre som skilte seg ut og viste engasjement for barna sine til sporten. Hver gang diverse kontingenter og regninger skulle ut satt jeg i timevis bare for å skrive disse. Sant skal sies... hver trening var nok ikke like nøye planlagt. Jeg var og er fulltidsstudent på videregående i tillegg til å ha en jobb. De gangene treningene ikke var på topp var det fordi jeg hadde mye papirarbeid å gjøre for å holde cheerleadingen gående. Det var ikke en jobb bare som trener. Jeg hadde mere ansvar enn bare å bruke fritiden jeg hadde til overs på å legge opp treninger. Det er kanskje ikke alle som har skjønt dette, til og med i dag er det ganske ukjent for utøverne hvor mye jobb jeg egentlig har brukt for å holde cheerleadingen gående, opp og frem det siste året. 16 år, student, ansatt, trener med det jeg vil kalle null erfaring, sportlig leder, økonomiansvarlig, kontaktperson... Ja, det er mye. Jeg kunne sikkert fortsatt lenger med å forklare ansvaret jeg har hatt. Det er utrolig mye ansvar alene som 16 åring i tillegg til å trene cheerleadere som er på min egen alder samt eldre. Det har ikke vært mye respekt eller tilbakemeldinger å få. Noen personer har hatt en tendens til å prøve å overkjøre meg for å virke bedre, uvitende om alt jeg har egentlig har gjort for dem. Tenåringer kan være vanskelig å ha med å gjøre, hadde de vist respekt og litt mer engasjement kunne det gått mye lettere enn at jeg har måttet stå og leke barnevakt for hver enkeltperson nesten. Så fort jeg gikk fra en gruppe var de ute av fokus med unntak. Slik var laget i helheten. Det hadde vært godt med litt skryt og motivasjon underveis noe som har vært vanskelig det siste året, men alt for laget. Jeg har gjort så godt jeg kan!

Vi klarte oss igjennom Eiker Open 2011 og NM 2012. På NM var vi blitt langt bedre enn fjorårets Norgesmesterskap. Det skal vi ha, selv om det ikke var en super topp rutine vi viste frem for publikum og dommere.

Nå i dag har vi fått Silje som trener. Hun har tidligere gått 4 år på Viqueens Force, de som nå er blitt Norgesmestere for 6. året på rad. I tillegg har hun også fått vært med å bli Europamester. Silje har mye respekt på laget allerede. Hun er et idol for mange, og utøverne gjør sitt beste for å gjøre gode inntrykk og vise hva de kan.

Vi har også fått et eget cheer-styre i idrettsforeningen, så nå er trenere bare trenere! Vi har en egen sportslig leder og to økonomi- og dugnad ansvarlige. Selv så er jeg per dags dato PR-sjef, leder i cheer-styret og nestleder i idrettsforeningen.

Alt i ett så har det siste året hatt utrolig mye å si for vår utvikling som et lag. Vi har fått utrolig mange nye på laget det siste året, og vi har blitt en mer seriøs klubb. Etter påske skal vi starte opp vårt første juniorlag. Til nå har disse trent med oss, men vi er blitt alt for mange i forhold til de små og dårlige hallene vi får utdelt av kommunen til å trene i. Etter hvert skal vi også starte et rekruttlag for å få et toppet A-lag. Vi har gått fra å være en breddeidrett til en klubb med en god fremtid i vente.

Jeg følte meg hjemme som utøver igjen i går! Spiriten og arbeidsinnsatsen var på plass. 

Nytt navn: Panthers, ny trener: Silje, samt fordelte ansvarsområder i klubben, kan knapt vente til dette året kommer ordentlig i gang.

Alle disse tankene og erfaringene er ikke ment krenkende mot enkeltpersoner. Ikke føl deg truffet. Dette er et forsøk på å formulere min historie. Det er ikke lett, sikkert noe som jeg har glemt å ta med i tillegg til ting jeg kunne holdt meg foruten og nevnt.

 Jeg lever for cheerleading, fordi cheerleading er mitt lys i hverdagen.

I går kveld annonserte USASF (det internasjonale og største forbundet) nye regler for cheerleading. Reglene gjelder ikke for Norge enda, men vil gjelde i blant annet Worlds og Jamfest som er internasjonale konkurranser etterhvert. Disse reglene vil prege sporten våres kraftig om det ikke blir gjort nå. Da jeg leste de første gangen på morgenen lo jeg - nå er jeg lettere sagt irritert!

Eks.  

- Alle utøvere som skal stille i Internasjonale klasser må være fylt 17 år (du kan ikke lenger fylle 17 det året konkurransen avholdes). 

- Standing Fulls (stillestående salto med helskru) og Standing Doubles (med dobbelskru) er ikke lenger lovlig

- Rhinestones er ikke lenger lov å bruke som sminke. 

- Lovlige sløyfer kan ikke være mer enn 3 inches.  

Worlds er om cirka en måned og om disse reglene blir gjeldene allerede da, har det norske landslaget mye de må endre på. Homofili blir også diskriminert i de nye reglene, noe som er helt utakseptabelt. 

Ellers så er alt bra! Hadde vår første trening med den nye treneren vår Silje i går, og jeg er bombesikker på at alle må følge oss nøye fremover. We will suprise you! Det nye navnet Panthers er også under arbeid, og til sommeren får vi nye drakter/magetopp og shorts.

Etter gårsdagens trening kjente jeg at spiriten er på plass. Første trening som ordentlig utøver - det var et hallelujah! Nå chiller Caroline, Lise og jeg på skolen. Gjør research, styrer og ordner :-) Elsker cheerlivet!

Hei hei!

Mye som er på gang nå om dagen... Det er offisielt at jeg skal bli utøver igjen, altså en konkurrerende cheerleader. Gått av i jobben som trener for TRC av personlige grunner. Det er trist, men fra i morgen av tar Silje over! Hun har vært fire år på Viqueens Force, laget som nå har tatt sitt 6. NM-gull på rad, samt noen EM-titler.

Jeg gruer og gleder meg veldig, men en ting er klart... vi kommer til å få et hardt og godt år i vente. Vi får også en ny start etter sommeren, for da får vi nye drakter og endrer det meningsløset navnet vårt Raidettes, til Panthers. Can´t wait! Magetopper, shorts, sparkle. Oh my god!

Nytt blått kasett-deksel. Er så stilig! 60,-

"Love is like the sun: has it´s inner energy source that shines on you".

Niklas x2, Caroline og jeg har nytt sommerværet som har vært i helgen. Herlig med sol, to treningsøkter og kos.

Burka: Holder på å bli blond om dagen.

Jeg er nok ikke den eneste bloggeren som skryter av dagens vær. Det var absolutt nydelig! Skinner solen, stråler jeg og - just saying! Siden i går ettermiddag har alle timene innholdt cheerleading. Helt fantastisk! Det handler ikke bare om trening, men det er også en livsstil og mye annet arbeid som ligger bak det å være cheerleader. Vi er som en familie, og det vil vi alltid være. Vi krangler, gråter, smiler og ler som bare det. Vi som alle andre har både oppturer og nedturer med oss på veien. "In three words I can sum up everything I've learned about life: it goes on."

Nå som jeg har begynt å få plenty med motivasjon skal jeg prøve og huske å ta med kameraet mitt hvor hen jeg går. For dere og bloggen sin del. 

Vår kjære flyer Liiise! Deilig å ha hun som førsteklassing på skolen. Cheerleadere holder sammen!

Kebab etter historieprøven med Dåpan. Sist er et halvt år siden! NAM...

Konsa på nye cheer-drakter eller?

Nå er årets høydepunkt allerede over. Vi fikk en 10. og en 4. plass. Kunne gjort så mye bedre, vi vet vi kan, men klarte desverre ikke å vise alt på årets NM-matte. Nå er det natta allerede! Er så sykt sliten, men vi har hatt det utrolig koselig og har mange erfaringer og ta med videre. Kan stolt si at til neste konkurranse er jeg utøver igjen! Comeback♥

Nationals today! Slet med å få sove i går, men var herlig å stå opp i dag og vite at det endelig er NM 2012. Nervene er på topp og magen er utrolig. Gleder meg utrolig mye - dette er alle norske cheerleaders høydepunkt igjennom året.

Ikke alle har så peiling på cheerleading, så legger med noen videoer som inspirerer meg :-)

Wish us good luck! TRC Sky High ♥ TRC Titanium 

Fjorårets artikkel:

Følelsen på et mesterskap:

Nervene er på vei... I morgen braker det løs og hele cheer-Norge samles i Tønsberg til Norgesmesterskap. Jeg har mange forberedelser før morgendagen. Kjempe stressa! Er ikke bare bare å være leder/trener, men jeg elsker det.

Var i Aften på tirsdag og tydeligvis Tønsbergs Blad i går, morsomt!

Siste nødvendige shopping-runde. Isposer og teip til laget, viktig å fylle opp førstehjelpsskrinet før komkurranse!

Mat♥