Jeg har sett på dagens "Debatten" på NRK1. Flere enkeltpersoner, fageksperter og politikere var samlet i Litteraturhuset i Oslo for å diskutere fedme blant nordmenn. Hovedtemaet var et nytt prøveprosjekt i Norge, hvor ungdom skal få muligheten til å fedmeoperere seg. 50 tenåringer skal være med i forskningen og får tilbudet om fedmeoperasjonen, og nedre aldersgrense er satt til 13 år.
Debatten gikk fort bort fra hovedtemaet og endte opp med og handle om hvordan vi kan forebygge fedme med andre alternativer enn operasjon. Det var mange uenigheter. Kari Jaquesson, professor - Jorunn Sundgot Borgen og flere (bla. politikere) ble enige om at én time gym hver dag i grunnskolen er et stort tiltak som kan hjelpe oss i fremtiden. NRK-programlederen Erik Wold nevnte helt i starten av sendingen at hele 90.000 nordmenn er så feite at de har fått tilbudt fedmeoperasjon. Det er et stort antall, og stadig flere nordmenn blir overvektige og går over til kategorien fedme.
Jeg har selv vært overvektig og i fedmekategorien, og én time gym på skolen hver dag vil nok dessverre ikke hjelpe - etter min mening. Det handler mye om kunnskap, trygghet og tillit! Det ble også nevnt at vi burde få flere dyktige gymlærere som kan faget sitt, og ikke matte- og engelsklærere som også er gymlærere. Av egen erfaring så er gymfaget i Norge ganske ensidig. De i regjeringen som skriver kunnskapsløtene vet veldig lite om hva som er best for oss unge. Planene de skriver for gymmen inneholder all mulig aktivitet, og presset er høyt (spesielt på videregående) for å få bra karakterer. Gymkrakteren er med på å utgjøre en stor del av det totale snittet som vi én dag skal videre med, og søke videre utdanning etter videregående med. I min klasse er det ganske tydelig at mange er veldig sporty fra før av, og er vokst opp med en sprek og rask kropp. Andre kan være spreke, men ikke like raske og sporty som regjeringen mener vi burde være. Vi er alle genetisk forskjellig. Ikke alle er født maratonløpere for eksempel. I utgangspunktet synes jeg det er feil å gi elever karakter etter hvor gode og sporty de er. Det handler så utrolig mye om genetikk. For det andre burde vi ikke vurdere elevers aktivitetsnivå med karakterer hvis vi skal ha gym i skolen for å holde oss aktive med tanke på dagens usunne kosthold, fristelser og fremtidens redsel for overvekt i samfunnet.
Bevegelse handler om trygghet i forhold til seg selv. Et eksepmel som ble tatt opp var at en som er ganske feit vil nok i svært få tilfeller føle seg trygg på et treningssenter hvor mange allerede er godt trent. Det å være feit er en plage for mange i hverdagen. Man blir sett rart på, baksnakket og folk har lett for å snakke frekt om de enkelte fordi de fleste tror at overvekten/fedmen skyldes dem selv. Det finnes mange bakgrunnshistorier som du ikke vet om, som har så utrolig mye å si for den enkelte. Tenk på dette neste gang før du tenker tanken på å en gang si noe kritiserende mot en person i denne situasjonen.
Det ble også tatt opp at vi burde få flere tilbud til overvektige når de først kommer dit, før de går over i fedmekategorien. Det finnes mange tilbud, men av egen erfaring blir man èn i mengden. Offentligheten bruker alt for lite tid på hver enkelt. Jeg har selv gått hos helsesøster, en ernæringsfysiolog ved kommunen og vært med på et prosjekt for ungdom mellom 12-15 år sånn cirka, hvor vi var en gruppe med mellom 5-10 ungdommer som fikk tilbud om å trene på Spenst med en personlig trener. Det sistnevnte var det eneste tiltaket som jeg kan si har hjulpet meg frem til dit hvor jeg står i dag. Det føltes ikke helt som om helsesøster visste hva hun skulle gjøre.. hun var flink til å snakke og følge meg og noe som er et pluss! Ernæringsfysiologen min snakket som om alt var så enkelt. Hun satte utrolig høye krav, som ikke selv en normal familie eller en person som er opptatt av kropp og helse kan følge. På Spenst lyttet treneren. Hun hadde forståelse og medfølelse og jobbet intenst med hver enkelt av oss for å finne ut hva som funket best for oss og hva vi var mest komfortable med.
Resultatet mitt ble at jeg sluttet hos helsesøster, ernæringsfysiologen og på Spenst. Jeg prøvde meg frem og fant ut hva som funket best for meg. I dag kan jeg være stolt over meg selv, mine beslutninger og resultatet! Bare av å slutte hos ernæringsfysiologen gikk jeg ned med en gang. Hun hadde fått meg til å overtrene i forhold til min kropp. Jeg sluttet på fotball og kiloene begynte å rase av..
- Det er ikke så lett og formulere så mye eller så mange tanker på en gang, men håper jeg fikk frem noe for dere som dere forstår og kan har nytte av :-)

Meg som ti-åring. Ikke et så veldig vakkert syn. På denne tiden begynte jeg for alvor å legge på meg. Var enda ikke så sjenert eller flau over kroppen min, men sjenert og flau er jeg selv i dag som normalvektig, med tanke på fortiden... Har ikke så mange bilder fra denne tiden lenger, men de sier kanskje seg selv.