Livet er som en lang krimhistorie. Ting forandrer seg, folk er ikke alltid slik du trodde, nye kapitler åpner seg - man feiler og lærer.

Livet er fylt av lærdom, frustrasjon, sinne og ikke minst glede! Jeg smiler utrolig mye når jeg er med gode venner. Ikke så ofte ellers, men de gangene jeg gjør det føles det utrolig godt. Jeg er sjeldent "hyper". De dagene hvor jeg først har mye energi, så er som regel de rundt meg daffe, trøtte og slitne. Typisk!
Selv om jeg snart bare har levd 17 år av livet mitt, har jeg lært og erfart så utrolig mye allerede. Skjønner ikke hvordan hodet mitt skal få plass til alt når jeg en dag blir gammel. Jeg har aldri hatt mange venner, men noen gode. Jeg har alltid foretrukket gutter fremfor jenter fordi jeg ikke har orket alt "dramaet" som jenter lager og holder på med. Guttegal har jeg alltid vært. De er helt fantastiske samtidig som de kan være de verste drittsekkene.
Jeg lærer mye hver dag. Om diverse personlighetsstrekk og om seg selv. Hvem jeg egentlig er kan jeg kanskje aldri lære meg å sette ord på, derfor har jeg Rebecca. Hun er god meg å få ting ut med ord, mens jeg samtykker.
Om 20 år aner jeg ikke hvor i verden jeg befinner meg, eller hvordan jeg har det. Er jeg gift og har barn? Det har alltid vært en drøm siden jeg var liten, men det føles ikke så realistisk å finne den rette jeg vil leve resten av livet, og få barn med. Enda en tenåringsfrustrasjon. Jeg vil aldri bli perfekt, men jeg vil gjøre mitt beste ut av det ene livet jeg har fått her på jorden.
"Life is one big road with many signs. So when your riding through the ruts, don?t complicate your mind. Flee from hate, mischief and jealousy. Don´t bury your thoughts, instead put your vision to reality. Wake up and live."